VM i fotball.

Det er viden kjent — ja, nesten som almenkunnskap å regne — at jeg ikke liker sport, og i særdeleshet ikke fotball. Dette har jeg gjort klinkende klart også for mine kolleger. Jeg understreker at jeg ikke, under noen omstendighet, vil følge med på en fotballkamp. Der finnes ingen tvil om at jeg hater fotball.

Med en spøkefull tone spurte en kollega meg:

- «Nå, så du ser ikke på fotball-VM?»
- «Nei.» - «Når begynner det?»
- «Det har vart i en uke nå.»
- «Ja vel.»

Og videre:

- «Kan du navnet på noen norske fotballspillere, da?»
- «Ja, det kan jeg. Skal vi se...»

Stillheten senket seg. Min kollega ventet med et lurt smil. Jeg begynte å se opp i taket, mens jeg virkelig prøvde å hente noen navn fra hjernens avdeling for overflødige opplysninger.

- «André Flo?» sa jeg forsiktig.
- «Kjetil André Flo, ja.»

Så sa jeg, for virkelig å understreke hvor snevre mine kunnskaper om dette var og hvor lite jeg bryr meg:

- «Og så denne... Gampen.»
- «Hehe. Gamsten.»
- «Å ja.»
- «Og så har man han...» Jeg tenker litt, før jeg sier: - «han som er mørk i huden.»
- «Carew.»
- «Ja, John Carew.»

Tydeligere kan det vel ikke sies.