I krangel med nigerianske horer.

Det er en kjent sak at kvinner fra den fattige verden — fra Russland og Øst-Europa, fra Asia og ikke minst fra Afrika — kommer til Norge for å tilby sine tjenester. Deres deltagelse som tilbydere i markedet for kjønnslig glede og forlystelse, er i seg selv ikke besværlig. Slike virksomheter kan drives i anstendig tilbaketrukkethet, uten at uvedkommende tar anstøt. Verre blir det når man istedenfor diskrete og ordnede geskjefter blir vitne til og ofre for at Oslos gates beleires av pågående horer, som plager og forfølger tilfeldige mennesker som så ingenlunde ønsker å benytte seg av deres tjenester. På aftenstid kan man ikke bevege seg i sentrumsgatene uten på noe vis å plages, forfølges eller bringes i forlegenhet av innpåslitne horer. Ikke bare med lokkende anrop, men også med rå makt, stanses man av dem, hvoretter man gies det ene tilbud etter det annet. Man kan heller ikke stå stille for en stakket stund, eksempelvis for å hvile ut eller beundre et kunstverk, for da omringes man straks. Og selv om man går — i sakte gange eller høy hastighet —, fotfølges og antastes man. I de verste tilfeller draes man i armer og ben, så at man må slite seg løs for å unnslippe. Gode borgere kan rett og slett ikke bevege seg fritt i gatene — horene har overtatt.

I går fikk jeg selv erfare denne elendige tilstand av skjendighet. Det var like etter midnatt, og jeg og en venn befant oss på Egertorvet. Vi stanset et øyeblikk. Det tok ikke lang tid før horene strømmet til fra alle kanter. En mer eller mindre ufrivillig samtale ble innledet av en nigeriansk kvinne med ordene «hello darling». Videre fulgte de vanlige spørsmål: «What's up?» «Are you lonely tonight?» Eller mer direkte: «Want some fun?»

Vanligvis mottar man slike forespørsler med stor besinnelse, og gjerne med et smil — det gjorde man også i dette tilfellet. Jeg takket nei. Men da sa en av de nigerianske kvinnene til meg, på engelsk med afrikansk aksent: «You look like a woman.» Da tente jeg på alle plugger. Da var vennligheten slutt. Dette var en grov fornærmelse som ikke kunne godtaes. Det er selvsagt ikke så at jeg ser ut som en kvinne. Jeg er riktignok vakker og finskåren, og har et behagelig ytre. Jeg steller meg godt og er nøye med utseendet. Som et dannet menneske er det forventet og forpliktet at jeg for eksempel grer mitt hår med megen flid; dette er en del av min oppdragelse. Videre har jeg en beleven holdning og forfinede bevegelser, som det seg hør og bør for en herre fra borgerskapet. Med andre ord: Jeg er riktignok ingen nigeriansk mann.

Vanligvis ville jeg overbærende ha avfeiet en slik betegnelse med latter eller himlende øyne. Men disse ord kom fra en kortvokst, kraftig kvinne, med den groveste og mest mandige røst som jeg noen sinne har hørt fra en kvinnes munn. Det ble altfor provoserende. Det kunne bare ikke oversees. Hva jeg sa, skal være usagt. Men jeg uttalte meg i uvanlig sterke ordelag. Jeg avsa noen sannhetsord om hennes kvinnelighet — eller mangel på sådan —, påpekte hennes mangler og dårlige egenskaper, og avsluttet med å henstille til henne om å dra tilbake til Afrika.

Tilstanden er uholdbar. Og det er i det hele tatt ganske utrolig at der i vårt samfunn og våre gater tillates at slike negative og destruktive grupper — det være seg horer, tiggere eller kriminelle — får ferdes fritt i og endatil overta gatene på bekostning av borgeres frihet og sikkerhet. Og like utrolig er det at intet gjøres. Dette er en følge av en feilslått snillistisk politikk, og inntil man finner noen som med rettferdig strenghet og nødvendig handlekraft kan gjeninnføre orden og trygghet i samfunnet, må man dessverre belage seg på å leve i en slik tilstand.

Men fatt mot, brave borger, frykt ikke mer — løsningen er nær! Jeg anbefaler Dem å gå til anskaffelse av en pisk, med lengde på tre-fem meter og med en sviende snert. Så når De kommer gående opp Karl Johan, og de nigerianske kvinnene kommer mot Dem som ville dyr - gi dem et piskeslag og hold dem således på avstand. Og skulle de forsøke seg igjen, så pisk dem simpelthen en gang til.

Men hjelper ikke dette, så er der bare ett å gjøre: La Dem forføre.